top of page

NEXT TO NOTHING (2017)

Denne performancen springer ut av et større audiovisuelt prosjekt med arbeidstittel "GilgaMASH", men ble tilpasset og ferdigstilt som en del av utstillingen Afterpiece. Jeg hadde lyst til at publikum på åpningsdagen ble møtt av en mystisk seanse som brukte videoinstallasjonen min som bakteppe.  I samarbeid med skuespiller Morten Liene utarbeidet jeg en performance som tematiserer språklighet, utenforskap og samarbeid. Billedkustner Trond Nicholas Perry fikk i oppdrag å lage et kostyme til den sentrale skikkelsen, som gestaltes av meg selv. Perry endte opp med å lage en slående skulpturell maske som består av fire motorsykkelhjelmer. Hjelmene er forankret til et belte for stabilitet. På innsiden av masken er det festet en trådløs mikrofon som igjen var tilkoblet en datamaskin med effekter. Slik ble det skapt et unikt sonisk språk for denne figuren. Morten Lienes skikkelse ble utarbeidet gjennom workshopping og eksperimentering, og vi kom fram til at han skulle være en slags teaterinstruktør som kommer med kreative innspill til "hjelm-mannen". Men så er det som om de to befinner seg på ulike plan: de kommuniserer ikke så godt med hverandre, men skaper heller en slags kontrapunktisk poesi seg imellom. Til slutt oppnår de likevel kontakt idet den fremmede noe motvillig lar seg lede ut av scenerommet av instruktøren. Skikkelsen med hjelmene ble hentet fra igjen senere som en del av Trond Nicholas Perrys musikalske performance på Risør Kammermusikkfest i 2018.

​

This performance had its inception in a project with working title GilgaMASH, but it was adapted and realised as a part of my exhibition Afterpiece. On the opening night I wanted the visitors to walk into a strange scene that used my video installation as a backdrop. Collaborating with actor and dancer Morten Liene, I developed a performance that explores language, cooperation and marginalising. Trond Nicholas Perry was tasked with constructing a costume for my character and ended up making a striking sculpture mask constructed from four motorcycle helmets. The helmets are anchored to a belt around my waist for stability. Inside the mask we glued a wireless microphone which was connected to a computer with sound effects this making a unique sonic language for “The Helmet Man". Mortens character was developed through workshops, talks and experimenting, and we ended up with him being like a theatre instructor or conductor who tries to make helpful suggestions to the strange being. However the two seem to inhabit different worlds and are communicating so well, rather creating a sort of counterpuntal poetry between them. Eventually they nevertheless make contact as The Helmet Man reluctantly is carefully being led out of the gallery space, leaving only the video installation. We later revived the character as a part of Trond Nicholas Perrys exhibition musical performance at Risør Kammermusikkfest in 2018.

bottom of page